Allerede på 1500-tallet spilte tyskere et bløffe-spill kalt “Pochen”. Det utviklet seg senere til en fransk versjon, kalt “Poque”, som til slutt kom over til New Orleans og spilt på elvebåtene som seilte på Mississippi.
I 1830-årene ble spillet videre raffinert og ble kjent som Poker. Under borgerkrigen ble nøkkelregelen om å trekke kort for å forbedre hånden lagt til. En variant – Stud Poker – dukket opp omtrent samtidig. Det finnes hundrevis av versjoner av poker, og spillet spilles ikke kun i private hjem, men også på berømte mange kasino. Poker kan spilles sosialt for småpenger eller fyrstikker, eller profesjonelt for tusenvis av kroner.
Man trenger en god porsjon flaks i Poker, men spillet krever også utrolig stor dyktighet. Hver og en spiller er helten i sitt eget spill.
Det er standardkortstokken med 52 kort, noen ganger med en joker eller to i tillegg, som brukes. Poker er i utgangspunktet et en-kortstokks-spill. Men i dag kan nesten alle spill som spilles i klubber og blant de beste spillerne, spilles med to kortstokker i kontrast-farger for å spille raskere. Mens den ene kortstokken stokkes om og deles ut, blir den andre blandet og forberedt på neste runde. Fremgangsmåten for å, spille med to kortstokker er følgende: Mens runden pågår, samler den forrige dealeren alle kortene fra stokken han delte ut, stokker dem og plasserer dem til venstre. Når det er tid for neste runde, overføres det stokkede dekket til neste dealer.
Vit når du bør spille
Rangeringen av pokerhender er basert på matematikk. Jo mindre sannsynlig en spiller har å få en bestemt hånd, desto høyere rangeres den og desto mer sannsynlig er det at den vinner potten. For eksempel bør en spiller ikke forvente å få utdelt en straight flush mer enn en gang på 65 000 spilte hender, men man kan forvente å få utdelt to par på ca hver 21 hånd man spiller.
Med mindre man planlegger å bløffe, bør man ikke satse uten å ha en hånd man tror kan være den beste. Ingen pokerspillere kan satse smart med mindre de vet hva en god hånd, en rettferdig og en dårlig hånd er. Det er viktig at man lærer seg de grunnleggende reglene så man vet før man begynner.
Innsats-grenser
Det er forskjellige måter å fastsette en grense på. Noen grenser er nødvendige å ha med, ellers ville en spiller med masse penger ha eller kunne oppfattes å ha en urettferdig fordel. Grensen bør være uforanderlig gjennom hele spillet, med mindre spillerne enstemmig godtar å endre innsatsen.
Fast grense
Ingen kan satse eller øke med mer enn et bestemt antall sjetonger, for eksempel to eller fem eller 10. Vanligvis varierer denne grensen med tiden det er bestemt å spille i.
Grense på potten
Ethvert spill eller høyning er begrenset til det antallet sjetonger som befinner seg i potten. Hvis det er seks sjetonger i potten, og det satses på fire, er totalen 10 sjetonger. Det kreves fire sjetonger for neste spiller som vil satse, som da utgjør 14. Spilleren kan da øke med 14 sjetonger. Men selv når potten er spilt, bør det være en maksimumsgrense, for eksempel 50 sjetonger.