Uno er et populært kortspill som ble oppfunnet av Merle Robbins i 1971 og senere gitt ut av Mattel. Spillet har vunnet hjerter verden over med sin enkle, men strategiske natur. Med en egen kortstokk og varierte spillmekanikker passer Uno like godt til familiehygge som til intense vennekonkurranser.
Enten du er nybegynner eller erfaren, gir det å kunne de offisielle reglene deg et bedre grunnlag – både for å spille riktig og for å vinne oftere. Her får du alt du trenger: oppsett, spesialkort, «UNO!»-regelen, poengberegning og et par regler mange er usikre på.
Slik spiller du Uno
Uno er raskt å lære, noe som gjør det populært for både familie og venner. Hver spiller får utdelt syv kort. Resten legges i en bunke med forsiden ned (trekkbunken), mens det øverste kortet vendes opp for å starte kastebunken. Målet er enkelt: bli den første som blir kvitt alle kortene sine.
På sin tur skal hver spiller legge et kort som matcher det øverste på kastebunken – enten på farge eller tall. Er kortet en rød åtter, kan du altså legge et annet rødt kort eller en åtter i en annen farge. Har du ingen match, må du trekke et kort fra bunken. Når du har ett kort igjen, må du rope «UNO!» for å varsle de andre. Glemmer du det og blir tatt før neste spiller har lagt et kort, må du trekke to kort i straff.
| Kort | Effekt |
|---|---|
| Skip | Neste spiller mister turen |
| Reverse | Snur spillretningen |
| Draw Two | Neste spiller trekker 2 kort og mister turen |
| Wild | Du velger fargen spillet fortsetter i |
| Wild Draw Four | Velg farge + neste spiller trekker 4 kort |
Spesialkortene
Spesialkortene er det som gir Uno sin dynamikk. «Skip» hopper over neste spiller, «Reverse» snur spillretningen, og «Draw Two» tvinger neste spiller til å trekke to kort og stå over turen. I tillegg finnes «Wild», som lar deg velge hvilken farge spillet skal fortsette i, og «Wild Draw Four», som både lar deg velge farge og tvinger neste spiller til å trekke fire kort.
«Wild Draw Four» har en egen finregel: den skal egentlig bare spilles når du ikke har et annet kort som matcher fargen på kastebunken. Mistenker en motspiller at du la den ulovlig, kan de utfordre deg. Viser det seg at du hadde et lovlig alternativ, trekker du fire kort selv; tok utfordreren feil, må de trekke seks.
Kan man stacke Draw-kort?
Dette er kanskje det mest omdiskuterte spørsmålet ved kjøkkenbordet. Ifølge Mattels offisielle regler er svaret nei: du kan ikke «stacke» straffekort. Får du en «Draw Two» mot deg, skal du trekke to kort og stå over – du kan ikke legge en ny «Draw Two» eller en «Wild Draw Four» oppå for å sende straffen videre.
I praksis spiller likevel en stor andel spillere med en husregel som tillater stacking, fordi mange synes det gjør spillet morsommere og mer dramatisk. Det viktigste er å bli enige om hvilke regler som gjelder før dere deler ut kortene, så slipper dere diskusjonen midt i spillet.
| Korttype | Poeng |
|---|---|
| Nummerkort (0–9) | Tallets verdi |
| Skip, Reverse, Draw Two | 20 poeng hver |
| Wild, Wild Draw Four | 50 poeng hver |
| Mål for å vinne spillet | Ofte 500 poeng |
Poengberegning
Når en spiller blir kvitt alle kortene sine, avsluttes runden, og de andre spillerne teller opp kortene de sitter igjen med. Nummerkort gir poeng tilsvarende tallverdien. «Skip», «Reverse» og «Draw Two» er verdt 20 poeng hver, mens «Wild» og «Wild Draw Four» er verdt 50 poeng hver.
Poengene legges til vinneren av runden (eller føres som minus for taperne, avhengig av hvordan dere velger å telle). Den som først når en forhåndsbestemt sum – ofte 500 poeng – vinner hele spillet. Går trekkbunken tom underveis, stokker dere kastebunken og bruker den på nytt.
Strategi: bruk spesialkortene smart
Spesialkortene er kraftige verktøy i riktig situasjon. «Draw Two» og «Wild Draw Four» kan legge et stort press på motstanderne ved å tvinge fram flere kort, mens «Skip» og «Reverse» kan styre flyten i spillet – enten for å beskytte deg selv eller for å hindre en motstander i en kritisk fase.
Et generelt tips: spar gjerne «Wild»-kortene til du trenger dem, og bruk dem til å bytte til fargen du har flest av, slik at du kan legge flere kort på rad. En godt timet «Skip» eller «Reverse» rett før en motstander skal vinne, kan snu hele runden. Vil du ha flere kortspill å prøve, finner du mange forslag i oversikten over populære kortspill.
Uno-varianter og digitale versjoner
Gjennom årene har Uno vokst til en hel familie av spill. Det finnes tematiske utgaver knyttet til kjente merkevarer, en forenklet Uno Junior for de yngste, og nyskapende varianter som Uno Flip og Dos som gir nye vrier på det klassiske formatet.
Uno finnes også i digital form, både som offisielle apper og som nettleserbaserte versjoner der du kan spille mot andre i sanntid. Med en lang rekke spesial- og jubileumsutgaver – fra store «Giant»-kort til tilgjengelighetsvennlige utgaver – fortsetter Uno å nå nye generasjoner. Enten det spilles rundt kjøkkenbordet eller på nett, forblir det et spill for alle aldre.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mange kort får hver spiller?
Hver spiller får syv kort ved start. Resten legges i trekkbunken.
Når må jeg rope «UNO!»?
Når du har ett kort igjen. Blir du tatt for å ha glemt det før neste spiller legger et kort, må du trekke to kort i straff.
Kan jeg stacke «Draw Two» og «Draw Four»?
Ikke etter de offisielle reglene – da må du trekke kortene og stå over. Men mange spiller med en husregel som tillater det. Bli enige før dere starter.
Hvordan brukes «Wild Draw Four» riktig?
Den skal helst bare spilles når du ikke har et annet kort som matcher fargen. Spilles den ulovlig, kan du bli utfordret og risikere å trekke kort selv.
Hvor mange poeng trengs for å vinne?
Vanligvis spiller man til 500 poeng, men dere kan avtale en annen grense på forhånd.
Hva skjer når trekkbunken går tom?
Da stokker dere kastebunken (unntatt det øverste kortet) og bruker den som ny trekkbunke.
Hvor mange poeng er spesialkortene verdt?
«Skip», «Reverse» og «Draw Two» er verdt 20 poeng hver, mens «Wild» og «Wild Draw Four» er verdt 50 poeng hver.