Bingo

I USA som i Norge er bingo et sjansespill der hver spiller må matche tall i forskjellig rekkefølge. Man får kort med tall påtrykket, og spillverten trekker ut tilfeldige tall og markerer de valgte tallene. Når en spiller finner de valgte tallene er ordnet rekkefølge på kortet sitt, roper de “Bingo!” for å varsle alle de andre deltakerne om et vinnerkort, og ber spillverten eller en medarbeider som hjelper verten, om å undersøke kortet for verifisering av seieren. Spillere konkurrerer mot hverandre om å være den første som har vinner kortet for premien eller jackpotten. Etter at det er funnet en vinner, tømmer spillerne kortene sine, og spillverten begynner på en ny runde.

Alternative spill metoder øker ofte deltakelsen ved å skape ekstra spenning.

Siden oppfinnelsen har moderne bingo utviklet seg til flere varianter, og spillelovgivningen i hvert land regulerer hvordan spillet spilles. Det er nesten ubegrenset med mønstre som kan spesifiseres for hvert spill. I noen spill trenger man kun ett tall for å vinne, eller man kan spille det som treff alle tallene når man spiller om jackpotten. Det finnes til og med spill som gir premier til spillere for å ikke få noen tall, eller klare å oppnå noe mønster.

Et lotterispill kalt “Il Giuoco del Lotto d’Italia” ble spilt i Italia fra ca.1530. I det attende århundre ble det lagt til kort, poletter og utrop av tall. I det nittende århundre ble et spill som dette mye spilt i Tyskland for å lære barn staving, dyrenavn og gangetabellen. Det franske spillet Le Lotto dukket opp i 1778, med 27 firkanter i et layout på tre rader og ni kolonner. Fem firkanter i hver rad hadde tall fra 1 til 90, noe som førte til moderne design.

På begynnelsen av 1920-tallet opprettet og standardiserte Hugh J. Ward spillet på et karneval i Pittsburgh/Western Pennsylvania-området i USA. Han skaffet seg copyright og ga ut en regelbok om spillet i 1933.

Spillet ble gjort mer kjent og populært av Edwin Lowe. Mens de var på et karneval i nærheten av Atlanta i desember 1929, så han at folk var ivrige etter å spille et spill som ble kalt “Beano” etter Ward’s regler, med tørkede bønner, et gummistempel og en papp-plate. Lowe tok med seg spillet tilbake til New York, hvor vennene hans likte å spille det. Det Lowe-produserte bingospillet hadde to versjoner, et sett med 12-kort, og ett med 24 kort. På 1940-tallet var bingospillet spredt over hele USA.

Opprinnelsen til navnet Bingo er ukjent, men kan dateres til midten av 1920-tallet. Det sies at en av Lowes venner ble så begeistret for å ha vunnet at hun ropte ut “Bingo” i stedet for “Beano”. Helt sikre kilder finnes dog ikke, men vi kan jo bli enige om at spillet etter hvert har blitt populært over hele verden.

Vanlig amerikansk Bingo

De vanligste bingokortene er flate stykker papp eller engangspapir som inneholder 25 firkanter arrangert i fem loddrette kolonner og fem siderader. Hvert rom i rutenettet inneholder et tall, bortsett fra på midten, som er betegnet som “ledig”.

Et typisk bingospill bruker tallene 1 til 75. De fem kolonnene på kortet er merket ‘B’, ‘I’, ‘N’, ‘G’ og ‘O’ fra venstre mot høyre. Midtområdet er vanligvis merket som “Ledig” eller “Ledig plass”, og regnes som automatisk fylt. Utvalget av trykte tall som vises på kortet, er normalt begrenset av kolonne, med kolonnen ‘B’ som bare inneholder tall mellom 1 og 15, og ‘I’ -kolonnen inneholder bare 16 til 30, og ‘N’ inneholder 31 til 45, ‘G’ som inneholder 46 til 60, og ‘O’ som inneholder 61 til 75.

Antall mulige bingokort med disse standardfunksjonene er P (15,5) × P (15,5) × P (15,5) × P (15,5) × P (15,4) = 552,446,474,061,128,648,601,600,000 eller omtrent 5,52 × 1026.

I “U-Pick ‘Em” bingo og andre varianter av bingo får spillerne tre 25 nummerkort som inneholder alle de 75 tallene som kan trekkes. Spillerne markerer deretter hvilke tall de ønsker å spille, og markerer disse tallene i henhold til tallene som er trukket. I tillegg har kort med to handlinger to tall i hver firkant.

En spiller vinner ved å fullføre en rad, kolonne eller diagonal. De fleste sjetongene man kan plassere på et bingobrett uten å ha bingo er 19, medregnet ikke ledig plass. For at dette skal skje, kan en tom celle ligge i hver rad og hver kolonne, og minst en tom celle må være i hver diagonal, for eksempel slik som dette: