Bingo er et av verdens mest folkekjære sjansespill. Prinsippet er enkelt: du har et kort med tall, en spillvert trekker tall ett etter ett, og du markerer dem du har. Først til å fullføre et bestemt mønster roper «Bingo!» og vinner.
Denne guiden forklarer reglene for de to vanligste variantene – 90-ball og 75-ball – samt bingoens historie og hvordan spillet er regulert i Norge.
| 90-ball | 75-ball | |
|---|---|---|
| Vanligst i | Norge og Europa | USA og Canada |
| Rutenett | 3 rader × 9 kolonner | 5 × 5 |
| Tall | 1–90 (15 per kort) | 1–75 (24 per kort) |
| Gratisrute | Nei | Ja, i midten |
| Slik vinner du | Én linje, to linjer, full plate | Mønster eller coverall |
Hva er bingo?
Bingo er et rent sjansespill. Du kjøper ett eller flere kort med tall, og en spillvert (eller et dataprogram på nett) trekker tilfeldige tall som annonseres høyt. Du markerer tallene du har på kortet ditt.
Målet er å være først til å fullføre et bestemt mønster – oftest en rad eller hele kortet. Da roper du «Bingo!», og gevinsten kontrolleres før en ny runde starter. Siden alt avgjøres av tilfeldig trekning, kan man ikke påvirke utfallet; det eneste man styrer, er hvor mange kort man spiller med.
90-ball bingo
90-ball er den vanligste varianten i Norge og resten av Europa. Kortet har tre rader og ni kolonner, altså 27 ruter, men bare 15 av dem inneholder tall – fem tall i hver rad, resten er blanke. Tallene går fra 1 til 90, fordelt kolonnevis: første kolonne har 1–9, andre 10–19, og så videre opp til 80–90 i siste kolonne.
I 90-ball spilles det om tre gevinster i samme runde. Én linje går til den første som fyller en hel vannrett rad med fem tall. To linjer går til den første som fyller to rader på samme kort. Full plate (full house) går til den som markerer alle 15 tallene. I bingohaller kjøper man ofte en stripe på seks kort, som til sammen inneholder alle de 90 tallene.
75-ball bingo
75-ball er den amerikanske varianten. Her er kortet et rutenett på fem ganger fem, med kolonnene merket B, I, N, G og O. Midtruten er en gratisrute som regnes som allerede fylt.
Tallene går fra 1 til 75, fordelt på kolonnene: B har 1–15, I har 16–30, N har 31–45, G har 46–60 og O har 61–75. I 75-ball spiller man ofte om et bestemt mønster – en rad, en diagonal eller en figur – og noen ganger om å fylle hele kortet, kalt «coverall».
Andre varianter
Utover de to hovedvariantene finnes flere former, særlig på nett. 80-ball spilles på et rutenett på fire ganger fire, mens 30-ball, ofte kalt speed bingo, bruker et lite rutenett på tre ganger tre og går svært raskt.
Mange nettbaserte spill bruker også egne mønstre i stedet for vanlige linjer – for eksempel en X-form, en bokstav eller de fire hjørnene. Du finner en oversikt over andre spillformer under casinospill.
Bingoens historie
Bingo har røtter langt tilbake. Et italiensk lotterispill fra rundt 1530 regnes som en tidlig forløper, og på 1700-tallet dukket den franske varianten Le Lotto opp, med et kortoppsett som minner om dagens bingokort. På 1800-tallet ble lignende spill brukt i tyske skoler for å lære barn tall og staving.
Den moderne bingoen tok form i USA på 1920- og 1930-tallet. Et spill kalt «Beano», der spillere markerte tall med tørkede bønner, ble popularisert av Edwin Lowe. Ifølge historien ropte en spiller «Bingo» i stedet for «Beano» i ren begeistring, og navnet festet seg. I løpet av 1940-tallet hadde spillet spredt seg over hele USA.
| Tid | Milepæl |
|---|---|
| ~1530 | Italiensk lotterispill regnes som en tidlig forløper |
| 1778 | Den franske varianten Le Lotto tar form |
| 1800-tallet | Lignende spill brukes i tyske skoler til undervisning |
| 1920–30-tallet | Moderne bingo tar form i USA; «Beano» blir «Bingo» |
| 1940-tallet | Bingo er spredt over hele USA |
Bingo i Norge
I Norge er bingo regulert og føres tilsyn med av Lotteritilsynet. Fysiske bingohaller drives i stor grad til inntekt for frivillige og humanitære organisasjoner, slik at en del av overskuddet går til gode formål.
På nett tilbys lovlig bingo av Norsk Tipping, mens utenlandske bingosider som retter seg mot norske spillere, ikke har norsk tillatelse. Aldersgrensen for pengespill i Norge er 18 år. En oversikt over andre spill finner du under casino og spilleautomater.
Ansvarsfraskrivelse
Denne artikkelen er kun faktabasert informasjon om bingo som spill. spillguide.com tilbyr ikke pengespill, formidler ikke spill, og anbefaler eller markedsfører ingen spilltilbydere. Innholdet er ikke rådgivning og er ingen oppfordring til å delta i pengespill.
Bingo om penger er et sjansespill, og over tid taper spillere som gruppe penger. Pengespill kan skape avhengighet. Aldersgrensen for pengespill i Norge er 18 år.
I Norge tilbys lovlige pengespill av Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Tilsynsmyndighet er Lotteritilsynet. Opplever du at pengespill skaper problemer for deg eller noen du kjenner, kan du kontakte Hjelpelinjen for spilleavhengige på 800 800 40. Tjenesten er gratis og anonym.
Ofte stilte spørsmål
Hva er forskjellen på 90-ball og 75-ball bingo?
90-ball bruker et kort med tre rader og ni kolonner og spiller om én linje, to linjer og full plate. 75-ball bruker et rutenett på fem ganger fem med en gratisrute i midten, og spiller ofte om et mønster.
Hvilken bingovariant er vanligst i Norge?
90-ball er den mest brukte varianten i Norge og resten av Europa.
Hva betyr «full plate» (full house)?
At du har markert alle tallene på kortet ditt. I 90-ball er det alle 15 tallene; i 75-ball er det hele kortet, ofte kalt coverall.
Har 90-ball bingo en gratisrute?
Nei. Gratisruten i midten finnes bare i 75-ball. I 90-ball inneholder kortet 15 tall og 12 blanke ruter uten noen gratisrute.
Kan man påvirke sjansen til å vinne i bingo?
Nei. Bingo avgjøres av tilfeldig trekning. Det eneste man styrer, er hvor mange kort man spiller med, noe som ikke endrer at spillet er ren flaks.
Er bingo lovlig i Norge?
Ja, bingo er regulert og føres tilsyn med av Lotteritilsynet. Fysiske bingohaller drives ofte til inntekt for frivillige organisasjoner, og Norsk Tipping tilbyr lovlig bingo på nett.